Neonode N2

Marius Valle

Publisert 15. september 2007

Design, skjerm og menyer

Neonode N2 er den tredje mobiltelefonen fra den knøttlille svenske mobilprodusenten Neonode. N2 kan beskrives på samme måte.

Telefonen er så liten at de aller fleste kommenterer det når du trekker den opp av lomma. Og når noen skal se nærmere på den, er det ingen som forstår hvordan den fungerer.

N2 er nemlig fullstendig tasteløs, med unntak av volumtaster på siden og piltaster på fronten. Den knøttlille størrelsen gjør at det uansett ikke er plass til noe tastatur. I stedet bruker du den berøringsfølsomme skjermen.

Telefonen er laget nesten utelukkende i gummiaktig plast, og den føles forsåvidt solid. Du er likevel ganske engstelig for å miste den i bakken.

Piltasten på forsiden ligner veldig på en styrepinne, men er faktisk fireveistast. Denne brukes enkelte steder i programmene, men ikke til navigasjon i hovedmenyen. I de fleste tilfeller gjør den faktisk ingenting.

Det er skjermen som er grunnlaget for nesten alt du gjør med telefonen. Denne er berøringsfølsom, og veldig presis i bruk. Du bruker ikke pekepenn på denne skjermen - det er faktisk ikke mulig i det hele tatt. Det er ikke noe problem å skrive SMS med skjermtastaturet, men det krever at du er litt stø på tommelen. Om du har store hender, vil det muligens bli litt smått.

En ting som er litt vanskelig å venne seg til er at du må holde telefonen bak frem når du skal snakke i den. For vår del gikk det noen telefonsamtaler før vi vendte oss til å holde telefonen på denne måten.

Ellers er N2 som nevnt veldig liten. Om du ikke finner en lomme med plass til denne telefonen har du bare tøyselommer på klærne dine. N2 måler bare 7,7 centimeter i høyden, og den er knappe 15 millimeter tykk. Og siden den i tillegg bare veier 60 gram merker du ikke at N2 ligger i lomma. Den lille størrelsen og den stilige designen gjør også at du trygt kan ha telefonen rundt halsen.

Siden N2 nesten ikke har taster, og de få som er der knapt nok brukes, sier det seg selv at du her må bruke skjermen.

Rent teknisk sett skiller berøringsteknologien seg fra andre trykkskjermløsninger ved at det ikke er noen sensorer i selve skjermen. Det går et nett med laserstråler over skjermflaten, og når du bryter strålene vet telefonen hvor du holder fingeren.

Skjermen har en forholdsvis beskjeden oppløsning på 176 x 220 piksler. Dette gir et helt greit bilde, men bilder og video ser noe kornete ut. Det er vanskelig å se på skjermen fra sidene, noe som gjør at du må holde skjermen mer eller mindre rett foran deg.

Vi kunne ønsket oss en skjerm med høyere oppløsning. I N2s tilfelle hadde det trolig ført til redusert batterilevetid - og den er redusert nok som det er fra før av. Vi kan leve med skjermen, men den er ikke spesielt god til å vise video.

Å bruke berøringsfølsom skjerm fremfor taster er som regel en sann pine. Men ikke når det kommer til N2.

Denne telefonen er med i en eksklusiv klubb av telefoner med berøringsfølsomme skjermer som faktisk kan erstatte et tastatur. I dag er det Neonodes telefoner og Apple iPhone som står på medlemslisten.

I stedet for taster og trykking på skjermen, sveiper du en finger over når du skal utføre operasjoner. Dette fungerer faktisk nesten som på en vanlig mobiltelefon. Sveipene utfører nemlig alltid de samme operasjonene.

Skjermen har en rekke "sveipeområder". Når du drar fingeren fra nedre venstre hjørne og oppover, åpnes alltid hovedmenyen.

Sveiper du på motsatt side, åpnes en meny med valg tilknyttet funksjonen eller programmet du bruker (på vanlige telefoner kalles denne tasten ofte "mer" eller "valg").

Dersom det er aktuelt å bruke tastatur sveiper du fingeren fra midten nederst og opp for å få opp et tastesett.

Når du skal bekrefte et valg sveiper du fra nederste venstre hjørne og til høyre. For å avbryte gjør du motsatt. Om du vil bla i menyfaner sveiper du til høyre eller venstre helt øverst på skjermen. Og om du vil lukke et program sveiper du fingeren fra øverste høyre hjørne til nederste venstre.

I tillegg er det mulig å bla i lister eller navigere på internett ved å dra fingeren over skjermen.

Det hele høres kanskje litt komplisert ut, men i praksis er systemet veldig intuitivt og praktisk. Og siden menysystemet er lagt opp for å brukes på denne måten, fungerer det svært bra.

Hovedmenyen består av fire faneark med inntil seks menyvalg under hver fane. Under den fjerde fanen kan du legge opp snarveier til alle mulig programmer, filer og annnet. I bruk er menyene veldig raske, og det er sjeldent du må sitte og vente på at ting skal skje.

Når du taster inn nummer eller skriver meldinger bruker du et skjermtastatur. Tastaturet er et nummertastatur lik det som finnes på vanlige telefoner. Utrolig nok fungerer det veldig bra å skrive med. Hver gang du trykker på en tast vibrerer telefonen litt, slik at det føles som om du trykker på noe. Tastene på skjermen er også såpass adskilte at det er vanskelig å treffe feil.

Med litt trening er det fullt mulig å bli en racer med denne tasteløsningen. Men vi foretrekker fortsatt vanlige tastaturer, siden dette uansett er en bedre løsning i lengden. Likevel - med mange trykkfølsomme skjermer er det et ork å svare på SMS. Med N2 er det en lek.

N2 er basert på Windows CE, og har Neonodes eget menysystem på toppen. I praksis er ikke N2 noen Windows-telefon, og det er ikke mulig å installere Windows Mobile-programmer.

Du kan trygt kalle N2 en smarttelefon, siden den har mulighet for ekstra programvare og kjøring av flere oppgaver. Den føles imidlertid ikke som en smarttelefon i bruk. Tvert imot føles N2 mer som en vanlig "dum" telefon, siden den ikke er overlesset med masse funksjoner og applikasjoner. Menyene er renskåret og har få valg.

Alt i alt er N2 en fryd å bruke, takket være god trykkskjerm og enkle menyer.

N2 har ingen støtte for Java-programmer. Dermed er du avskåret fra programmer som Opera Mini, og det er ikke mulig å installere spill laget for Java-telefoner.

Våre ytelsestester er laget i Java, så vi får derfor ikke målt N2.

Det vi kan si, er at telefonen på ingen måte er treg. Det merkes når du blar i menyer, åpner programmer og for eksempel spiller video. Her går det meste unna i en fin flyt.

De programmene som finnes til telefonen er for det meste laget av dedikerte brukere.

N2 byr på god lyd under samtaler, og du hører personen i andre enden høyt og klart. De du snakker med hører også deg klart og tydelig.

Batterilevetiden er ikke N2s sterkeste kort. Neonode oppgir 4 timer taletid og litt over 8 døgn hviletid. Om du tar et par samtaler, sender noen SMS og hører på litt musikk hver dag, må du lade N2 på kvelden. De fleste vil altså oppleve at telefonen må lades hver dag.

Dersom du hører på musikk i flere timer hver dag, må du sannsynligvis lade to ganger. Det er derfor en god idé å ha med ladekabelen.

N2 er også forholdsvis følsom for dekning. De fleste steder hvor vi vanligvis får fullt signal med andre telefoner oppgir N2 litt dårligere signal. Dette kan være et problem om du bor et sted hvor dekningen er laber.

Med i esken får du alt du trenger for å komme i gang: Et håndfrisett, en USB-kabel og et minnekort med 1 GB lagringsplass. Neonode har ikke lagt ved en lader eller bruksanvisning. Dermed er du nødt til å lade telefonen med en PC, og lese bruksanvisningen på internett. Om du trenger en egen lader går det for øvrig an å bruke en USB-lader du plugger datakabelen i.

Selv om N2 har en sterk dingsefaktor er den ikke spesielt oppegående på mobilteknologier.

Telefonen har firebånds GSM, slik at den kan tas med overalt hvor det er GSM-nett. Den har også GPRS, slik at du kan koble deg til internett.

Det N2 mangler er Edge, 3G, super-3G og andre teknologier som gir deg rask internettilgang. GPRS er rett og slett skikkelig tregt, og egner seg ikke til stort annet enn wap-bruk.

Dette er ikke det eneste telefonen mangler. Du har for eksempel bare støtte for Bluetooth 1.2, så det er en forholdsvis treg affære å overføre filer trådløst. Noen A2DP-støtte finnes ikke, så det er ikke mulig å bruke trådløse hodesett.

Du kan også glemme å laste ned e-posten din på N2, siden den ikke har noen epostklient innebygget. Det skal i rettferdighetens navn nevnes at det er mulig å laste ned en tredjeparts epostklient til telefonen, så noen krise er det ikke.

Nettleseren i telefonen er Microsoft Internet Explorer, og den fungerer ikke spesielt bra til verken vanlige nettsider eller wap-sider.

Om du skal ha en N2 må du altså vurdere om du i det hele tatt trenger å koble deg til internett. For den som trenger en eposttelefon med kjapt internett er N2 bare å glemme. Hvis du ikke kobler deg til nettet med mobilen, ikke sjekker e-post og sjeldent bruker wap, kan du likevel trygt gå for N2.

Manglene er imidlertid langt fra noe pluss.

N2 mangler mye på teknologifronten, og vel så mye på nyttefronten. Her får du adressebok, avtalebok, notatblokk og kalkulator.

Adresseboken er forsåvidt fyldig og god, og du får plass til all mulig informasjon i denne. Det er kjapt å søke seg frem til kontakter.

Om du har noen kontakter du ringer ofte, kan du lagre inntil seks oppføringer i en hurtigoppringingsliste.

Kalenderen er av den typen som egner seg bra til å huske avtaler privat, men som ikke er fyldig nok til proffbruk. Men så er ikke N2 noen forretningstelefon heller.

De vanlige funksjonene, som vekkerklokke og notatblokk finnes også.

Siden N2 kjører Windows CE kan den synkroniseres med Outlook gjennom Active Sync eller Windows Mobile Device Center. Du trenger ikke noe ekstra programvare. Neonode leverer for øvrig ikke noe programvare med telefonen i det hele tatt.

Alt i alt er det egentlig lite å trekke frem i denne kategorien. N2 har rett og slett nesten ingen nyttefunksjoner.

N2s sterkeste kort er underholdning. Telefonen er i praksis en liten mediaspiller med telefonfunksjoner.

Derfor er det ganske skuffende å se hva slags musikkspiller Neonode har utstyrt telefoen med.

I motsetning til de fleste andre musikktelefoner på markedet er det ikke mulig å sortere musikken i et musikkbibliotek. Du må i stedet lage spillelister.

Først må du overføre musikk til telefonen. Deretter må du opprette eller endre en spilleliste, og så legge til musikken. Dette syns vi er ganske tungvint etter å ha prøvd løsningene fra Sony Ericsson, Nokia og telefoner med Windows Mobile.

En annen ting som er litt tungvint er at du må åpne en undermeny for å skifte spor, søke i spor, sette musikken på pause og så videre.

Men det er et stort men.

N2 ligger stort sett i lomma når du hører på musikk, og på ledningen til hodesettet sitter det en fjernkontroll. Dermed er ikke ulempene med musikkspilleren så fryktelig irriterende i praksis. Og om du vil høre på all musikken din, kan du enkelt lage en spilleliste som inneholder hele musikkmappen din.

Hodesettet som følger med telefonen er av typen "langt inn i øret". Det gir god lyd, og er behagelig å bruke. Om du foretrekker andre hodesett, kan du plugge hva du vil inn i fjernkontrollen på ledningen.

Lydkvaliteten på telefonen er ikke det beste vi har hørt dessverre. Lyden føles flat og livløs i forhold til andre mp3-spillere. En lydutjevner kunne nok pyntet litt på lydbildet, men det har ikke N2.

N2 har også mulighet for å spille av video, og den gjør dette bedre enn de fleste andre multimediatelefoner. N2 viser filmer i Mpg- og Wmv-formatene, og det er som regel bare å laste dem over. Men om filene har høy oppløsning og bitrate, klarer ikke N2 å henge med. Det kan altså lønne seg å konvertere filene til et mer N2-vennlig format.

Dessverre er skjermen lavoppløst, og du vil neppe se lange filmer på den. Videoavspillingen egner seg bedre til korte videoer, som for eksempel TV-serier på 25 minutter per episode.

N2 mangler mye som konkurrerende musikktelefoner har. For eksempel har den ikke innebygget FM-radio. Det er ikke andre spill enn Tetris innebygget, og det er kun et lite utvalg av spill til telefonen.

Vi savner også mulighet for albumgrafikk og musikkbibliotek i musikkspilleren. Alt i alt imponerer ikke N2 spesielt i underholdningskategorien. Vi ser telefonen mer som et supplement enn en erstatning for en skikkelig mp3-spiller, siden den ikke har så god lyd.

N2 er utstyrt med et 2 megapikslers kamera. I likhet med de fleste andre funksjonene i telefonen styrer du også kameraet med skjermen.

Kamerasøkeren henger greit med når du bevegerer telefonen, og du trykker på skjermen når du vil ta bilde.

Siden kameraet mangler fotolys er det veldig vanskelig å ta gode bilder i dårlig lys. Og siden kameraet heller ikke har autofokus blir ikke motiver nærme kameraet skarpe.

Bildene blir imidlertid gode nok, og vi syns ikke N2 produserer bilder som er spesielt mye dårligere enn på kameratelefoner flest. Farger gjengis forholdsvis korrekt, og det er ingen tønneeffekt å snakke om. Vi opplever imidlertid av og til at bildene blir litt forvridd, noe vi mistenker skyldes feil i programvare.

Kameraet mangler for øvrig videoopptak.

(Klikk for større bilder)

N2 er svenske Neonodes tredje forsøk på å lage en knøttliten musikktelefon. Og forsøket er langt fra mislykket. Telefonen er så liten at det er vanskelig å tro det, men joda, dette er faktisk en mobiltelefon.

Neonode N2 er en av årets aller mest oppsiktsvekkende mobiler, og du får garantert kommentarer når du tar den ut av lommen.

N2 har ingen taster, bortsett fra en piltast. Det aller meste styres med den berøringsfølsomme skjermen.

Mens telefoner med trykkskjermer vanligvis krever at du trykker på ikoner på skjermen, er N2 basert på at du drar fingeren over skjermen for å utføre forskjellige oppgaver.

Om du for eksempel vil åpne hovedmenyen sveiper du fingeren fra venstre hjørne og oppover. For å lukke menyen drar du fingeren fra høyre skjermen og mot venstre.

Systemet er genialt enkelt, og etter en tilvenningsperiode klarer du å bruke telefonen like lett som en hvilken som helst annen mobil.

Det er dessuten enkelt å skrive meldinger på skjermen. Menyene er også oversiktlige og lettbrukte.

Lydkvaliteten under samtaler er god. Når du skal ringe må du holde telefonen med skjermen ut, noe som kanskje ser litt merkelig ut.

N2 har ikke støtte for vanlige Java-programmer som for eksempel Opera Mini eller spill. Telefonen er imidlertid basert på Windows CE, og det finnes en del hjemmelagde programmer til den.

N2 mangler en del funksjoner du finner på stort sett alle telefoner nå om dagen. Det er ingen epostleser innebygget, og telefonen mangler både Edge og 3G.

Den viktigste tilleggsfunksjonen på N2 er multimedia, og det følger med et minnekort på 1 GB. Da er det synd at mp3-spilleren ikke er annet enn grei nok, og at lydkvaliteten er midt på treet. Skjermen er også ganske kornete, slik at den ikke er veldig god til å titte på bilder og video med.

Og sist, men ikke minst: Batterilevetiden på telefonen er veldig, veldig kort. Om du hører mye på musikk må du regne med å lade telefonen to ganger om dagen, eller en gang om dagen om du hører musikk til og fra jobb og tar et par samtaler hver dag.

Om du er ute etter en musikktelefon er ikke N2 et kjempebra valg. Da finnes det flere telefoner som gjør jobben bedre, som for eksempel Sony Ericsson W580i. Skal du ha en liten telefon å ringe med, anbefaler vi Samsung X830, som også spiller musikk.

N2 utmerker seg ikke på multimedia, batteri, teknologi eller nyttefunksjoner.

Men om du er i målgruppen og vil ha en utrolig liten og morsom telefon som vekker oppsikt og kan gjøre det meste, og bygges ut med ekstra programmer, er den en soleklar sekser. Det finnes nemlig ingen direkte konkurrenter til Neonode N2.

Les også

Nå kommer Neonode N2 til Norge

Nå kan du kjøpe Neonode N2

Kommer til Norge likevel

Neonode N2